Standard og spesifikasjon for festepinner
Festepinnestandarden er en enhetlig regulering for utvikling, produksjon og drift av festepinner og relaterte konsepter, og er en teknisk regulering for utvikling, produksjon og drift av festepinner. En utvidelse av festepinnestandarden utgjør festepinnespesifikasjonen. Standardene og spesifikasjonene for festepinner er minimumskravene for utvikling og produksjon av festepinner.
Etter en lang periode med utvikling og forbedring har de internasjonale og innenlandske festesalgsstandardene dannet et relativt komplett system.
ISO-standarder, internasjonale industriforeningsstandarder, regionale standarder og nasjonale standarder danner 4 relativt uavhengige festepinnestandardsystemer. De fire systemene kan deles inn i generelle grunnleggende standarder, styringsstandarder, informasjonssystemstandarder, produktdesignstandarder, materialstandarder, prosessverktøystandarder, eksperimentelle målestandarder og emballasje- og transportstandarder.
ISO-standarder og internasjonale bransjeforeningsstandarder har ingen obligatorisk betydning for noe land, organisasjon eller individ. Imidlertid understreker hovedstaden i standarddeler at ISO-standarder og internasjonale industriforeningsstandarder fra et teknisk synspunkt er relativt avanserte standarder i verden og bør vedtas så mye som mulig.
De innenlandske festesalgsstandardene i forskjellige land er sortert ut, inkludert tre nivåer av nasjonale standarder, industristandarder og bedriftsstandarder.
Den nasjonale standarden er første nivå, som er en enhetlig forskrift om tekniske krav over hele landet, formulert av standardiseringsadministrativ avdeling i statsrådet.
Det andre nivået i næringsstandardutvalget er en enhetlig forskrift om tekniske krav innen en viss næring, som er formulert av den aktuelle forvaltningsavdelingen i statsrådet.
Foretaksstandarden er tredje nivå, som er en enhetlig regulering av tekniske krav i en bestemt bedrift, som er formulert av bedriften selv.
Staten oppfordrer til formulering av lavere standarder som er strengere enn de høyere standarder for saker som er fastsatt av høyere nivå standarder. Kravene i den underordnede standarden skal ikke være lavere enn kravene i den overordnede standarden for samme innhold
